Husker du IBM? En gang en svært dominerende leverandør av datautstyr og programvare. Nå er de igang med et spennende batteriprosjekt. Til å bli teknologioptimist av.
Tilbake på 80-tallet var IBM overalt, både små og store maskiner, operativsystem m.m. Undertegnede var så heldig å bli systemoperatør på «minimaskinen» S/36. Ikke at det hang så høyt, så er det sagt. Ikke at vi heller har fulgt så nøye med på hva IBM har gjort det siste tiåret.
I 2004 forsvant PC-divisjonen, kampen var tapt mot de andre aktørene. Men penger er det i systemet, og IBM har klart seg meget godt. Fortsatt er IBM et av verdens aller største selskap med nesten en halv million ansatte. Visstnok også et av de mest lønnsomme, samt at de i alle konkurranser hevder seg godt som «grønne» og «innovative». Virksomheten spenner fra store datamaskiner til den nymoderne nanoteknologien. Siden de har klart å holde på i ett fra 1911, da var det ikke computere slik vi kjenner de idag, er de tydeligvis tilpasningsdyktige.
IBM står for International Business Machines. Men det de sikter mot nå kan erstatte Business med Batteries. Dette er et godt tegn, spør du oss.
I 2009 starta IBM prosjektet Battery 500 for å utvikle en ny type litium-luft batteri for å tidoble energitettheten fra hva vi bruker idag. Idag har IBMs forskere demonstrert at elektrokjemien virker, batteriene kan lades og utlades. Litt oppstuss om dette i forrige uke, siden de har fått med seg partnerne Central Glass og Asahi Kasei som skal være spesialister på henholdsvis elektrolytter og membraner.
I litium-luft batteriene lagres oksygen fra omgivelsene gjennom dannelse av litiumperoksid i karbon med nanostruktur (gir store reaktive flater). Vips frigjøres elektrisitet. Når batteriene lades, reverseres prosessen og oksygen frigjøres til lufta.
Disse batteriene skal være langt mer energitette enn dagens litiumbatterier. Målet oppgis til å være 1.000-1.400 wattimer pr kilo, dvs 1-1,4 kWh. Noe som oppnås ved at tunge metalloksider (f.eks. kobolt, jern og mangan) som brukes idag i katoden, erstattes av luftas oksygen som reagerer med litiumionene. Den kjemiske prosessen virker greit, men problemet har vært at elektrolytten ødelegges og det blir ikke mange ladingene. Dette er utfordringen de nye partnerne skal fikse.
Project 500 betyr at IBM skal lage batterier som kan gi 500 miles (over 80 mil) rekkevidde for en elbil. Da trengs det, avhengig av bilens vekt og energieffektivitet, et mobilt energilager på ca 100-150 kWh. Med energitetthet på 1,2 kWh pr kilo snakker vi ikke om mer enn ca 100 kilo batteri + en del til for innpakning, elektronikk o.l. Ja, kan en pakke på 200 kilo gi 800 kilometer, skal vi for alltid beundre Big Blue. Til sammenligning så har en Nissan LEAF ca 300 kilo batteri (energitetthet ca 0,14 kWh pr kilo) med tilhørende mikkmakk. Og elbilens kjørelengde er rundt 150 km under greie forhold.
For å dempe forventningene litt, sier IBM at dette er et høyrisikoprosjekt med store tekniske utfordringer, sånn som at batteriene fungerer kun med tørr luft. Praktiske resultater forventes ikke før tidligst om 10 år. Det bør ikke overraske, veien fra laboratoriet til industriell produksjon er lang. Neste milepæl skal være i slutten av 2013 da vi kanskje får se en fungerende prototype av litium-luft batterier.
Vi må si at det er supert at gamle penger brukes til å utvikle ny teknologi som kan hjelpe elbilene. Det vi trenger er batterier med ti ganger dagens tetthet, høy effekt, lang levetid og en produksjonskostnad på en slikk og ingenting. 
Ikke er vi dem som vil dømme om litium-luft er framtidas litiumbatteri eller bare luft. Vi er bare så glade for at et selskap som IBM vil investere i en slik utvikling.
Nedenfor er deres siste, korte video om litium-luft batteriene. De har også lagd en hyggelig, litt langsom video om batterier og elbiler. Du kan se den hos IBM.
Forskning.no har også sjekka ut litt om litium-luft batterier.
