Har du fortsatt fordommer mot elbil? Da har du ikke truffet rovdyret. Det har Liv Seiff i Varingen. Les hva hun opplevde.
Vi har fått låne en artikkel med tekst og bilder fra journalist Liv Seiff i lokalavisa Varingen som holder til i Nittedal. Denne er såpass underholdende og entusiastisk, og med god representasjon fra medlemmer i Elbilforeningen, at den fortjener et større publikum enn kun å være på trykk i avisa.
– Det er jo en annen verden. Helt surrealistisk. Du gir gass og kjenner at kjakan drar bakover. Som å ta speedmonsteret på Tusenfryd, sier Øyvind Lunde, Nittedals egen elbilentusiast.
Gnistrer lekelystent
Min første Tesla åpenbarer seg på Rådhusplassen sommeren 2010. Den er rød. Gnistrer lekelystent mot meg i sola. Rekker meg til skjørtekanten. Bred, flat og lekker. Og den går på strøm. Et mirakel jeg ikke ante fantes. En våt drøm for oss som elsker både fart og bil òg miljø.
Jeg skal kjøre elbilrally med Øyvind Lunde. Teslaen må ha hjelp av to av Norges beste rallysjåfører: Petter Solberg og Mads Østberg, for å slå Thinken til Lunde.
Men likevel. Den vekker begjær. Jeg må prøve.
– Surrealistisk å kjøre, sier Øyvind Lunde om Tesla. Selv kjører han Think. Til høyre Tesla-eier Per Harald Buhs.
Instant-kilebakke
Sommeren etter. En velvillig elbilentusiast og Tesla-eier, Per Harald Buhs fra Oslo, stiller kjæledyret til disposisjon. Svart og lekker, med uunngåelig sølesprut fra regntunge juni, står den der i oppkjørselen til Øyvind på Skytta. Ikke lenge etter dumper vi tungt over fartsdumpene mot Brennaveien.
– Ikke den mest komfortable på dumper, sier Per Harald Buhs, runder hjørnet, blinker oss ut, skifter fra "standard" til "performance" på displayet, tråkker gassen i bånn.
Instant-kilebakke. Suget blir sittende i helt ned til Hagansenteret. Og vi har ikke engang brutt fartsgrensa.
Stabler med "energimatpakker"
Den første Tesla Roadster kom til Europa og Bergen i 2009. Den første Tesla Roadster ble til i 2006. I Silicon Valley i California. Oppkalt etter "mannen som oppfant det tyvende århundre", Nikola Tesla. Tanken var enkel. Batteripakker. I stedet for det tradisjonelle bilbatteriet. Et slags hell i uhell.
– Jeg er ikke helt sikker på historien, men husker du de laptopene som plutselig tok fyr, sier Per Harald. Restlageret med batterier var starten. Ingen har så langt klart å toppe stablene med "energimatpakker" som murrer i buken på denne skjønnheten.
Best på Karl Johan
– Denne bilen gjorde revolusjon. Med den tok elbilen virkelig av, smiler Per Harald. Jo, det er kjærlighet i stemmen. Timen før drikker jeg grønn te med Øyvind i stua hans. Hører man virkelig ingenting? Nei, ingen brølende roadsterlyd nikker entusiasten.
– Men lyd er det. Støy fra teknikken. Det suser i hjula og knirker i dekkene. Det er bare når man lunter gjennom byen den er lydløs.
Han smiler.
– Den gjør seg kanskje aller best på Karl Johans gate med taket nede en sommerdag.
Bedre enn bensinsluker
– Det er dårlig med bagasjeplass og plass til unger. Akkurat plass til en golfbag. Det tror jeg er bevisst, gliser han.
For vi snakker en annen prisklasse. Mens en Think går for 230.000 kr, må du ut med adskillig større kronasje for å eie dette strømvidunderet. Denne katten, som ikke maler, men som kan snike seg lydløst fram og spenne voldsomt fra med bakbeina.
– Den er uforholdsmessig dyr. Det skal litt til for å kjøre inn 800.000. Men har du de penga til overs er det ingenting i veien for å kjøpe en. Og det er bedre med en sånn enn en bensinsluker.
Syvseters elbil
– Fatter'n lånte bilen, og han fikk plass til golfbagen, bekrefter Per Harald. – Men han måtte ha tralla ved siden av.
Han har akkurat kommet på plass i sofakroken etter å ha loset Teslaen sin trygt forbi rushtidskøen fra Grorud. Sportsbiler på strøm kjører selvsagt i kollektivfeltet.
At det ble Tesla skyldes en annen Tesla. Model S. Øyvind og Per Harald snakker fremtid. Hurtiglading. Ladepunkter for hver femte mil. Og en elbil, fulladet på 45 minutter, syv seter - og en rekkevidde på 48 mil.
En sånn har Per Harald bestilt. Levering ca. 2012.
– Kom ut med supergliset på
– Selgeren ringte og lurte på om vi ville prøve denne. Kona prøvde først, sier han. Beskriver desemberglatte veier og snødekke på Frognerseteren. – Så kommer hun ut med dét supergliset: "Denne bilen må vi ha".
Elbil har de hatt i to og et halvt år. En liten Reva. Den var det krangel om. "Dieseldyret" ble stående.
– Vi tok en rask diskusjon der og da, og bestemte at vi beholder Revaen og kjøper Teslaen. Så får vi heller låne en annen bil hvis det trengs, sier han som ble Tesla-eier i januar, for 700 tusenlapper.
Dermed ble det fem seter, fordelt på to elbiler, for familien på fire. Det har gått fint.
En ny familiebil er også dyr
– Det er ikke så ofte man trenger mer enn to seter. Og så blir det litt mindre surfing denne sommeren. Men det går an å sette på grind til ski og sykkel, sier Per Harald. Ikke slåss de om Teslaen heller.
– Hun er ikke så glad i å parkere den. Og så er det hun som henter i barnehagen og på skolen. Selv om smågutta er mer happy her, nikker han mot grombilen. Og prisen?
– Vi regna litt på det. Med Revaen og en ny familiebil hadde det blitt omtrent samme pris.
– Den går jo 36 mil
Øyvind og Per Harald snakker høyt om at Teslaen snart er utsolgt i USA. Produksjonen skal legges ned. Kultstatusen beholdes. Sammen rister de på hodet over NAF som fraktet dyret på henger tur-retur Hamar-Oslo i stedet for å sette seg bak rattet.
– Den går jo i 36 mil. Da jeg testa den i vinter klarte jeg 410 kilometer, sier Øyvind Lunde. – Kjører man i 50 km/t er det noen som har fått den til å gå i 56 mil. Men det er jo ikke realistisk da.
"Tom tank" krever tekniker
– Har du kjørt strømtomt?
– Jeg har aldri vært i nærheten, eller turt å prøve. Men jeg leste på nettet om noen som hadde gjort det. Det gikk greit, men det trengtes en Tesla-tekniker.
Batteriet lar seg bare lade 80 prosent om du ikke bestiller Rangemode i bilens elektronikk. Og det er ti prosent som ikke lar seg bruke opp. Det sparer på batteriene.
Teslaen gjør seg best på Karl Johan i sol, hevder Lunde. Vi lot den paradere utenfor Café Tid.
– Hysterisk morsom å kjøre
– Ønsker du deg Tesla, Øyvind?
– Jeg kunne jo kjøpt en hvis jeg lot være å bygge på huset, sier han. – Den er hysterisk morsom å kjøre. Og totalt upraktisk.
– De dekker hvert sitt behov, sier Øyvind om Think og Tesla. – Den ene appellerer til følelsene. Den andre til fornuften.
Nå har han kjørt Think i elleve år.
– Men først nå for få år siden ble det bred enighet om at elbiler er fremtida.
Bil for hanskerommet
– Den var kul, sier nabo Eirik Borge, som faktisk kom stormende inn i stua. Så langt har han ikke latt seg lokke bort fra to tunge biler av elbil-entusiasten vegg-i-vegg. Men flere i gata har.
– Men jeg som har så stort ego trenger minst en lastebil. Elbil kan jeg ha i hanskerommet, gliser han. Men Teslaen viser seg å være en Eirik-magnet.
Sola steiker. Ypperlige kjøreforhold. Så tårner skyene seg opp. Kølsvarte oppi Hakedalen. Tesla i skarp solrelieff mot det svarte. Kanskje blir det lyn og torden også?
Taket må på. Første stopp er Café Tid. Far og sønn kommer traskende ut fra senteret. Blikket klistrer ved skjønnheten.
Sier knurr og jafser
Øyvind mobber meg inn bak rattet. Kaller nølinga mi feig og ler rått. Jeg prøver å sette meg inn med en viss eleganse denne gang. Første forsøk var fritt fall - du sitter voldsomt nær bakken i en Tesla - lander med æren i behold. Tatt imot av ikke altfor mye setepolstring. Luksusen sitter ikke i setene.
Luksusen er farten. Luksusen er en motor som sier knurr og jafser i seg sekundene. Ingen giring. Ingen bensin som skal pumpes inn, antennes og fyre. Bare reaksjon. Ett tråkk på gasspedalen-reaksjon. Fra 0-100 på 3,6 sekunder. Æsj, jeg høres ut som en bilreklame.
Grisekjører aldri
Strafferundesvingen ned mot riksveien fra Slattum. Jeg klistrer bilen til ytter'n. Tøyer farten litt. Det er bare så godt. Bilen er lettstyrt. Tung nok. Reagerer på tankene mine, kjennes det ut som. Per Harald er slett ikke begeistret. Selv grisekjører han aldri. Holder alltid fartsgrensa. Så smekre linjer har verken noe på et jorde eller i en frontkollisjon å gjøre.
På Måsan er det bråstopp. Jeg "argher" innett. Rushtidskøen forbi Varingen. Jeg har glemt både tid og sted og klokka. Per Harald tar det helt med ro. Bruker tida til å snakke miljø. Det er både han og kona glødende opptatt av.
Ikke høyere strømforbruk
– Med elbiler ville lufta vært ren og frisk. Vi aksepterer byer som er fulle utslipp og eksos. Og vinteren igjennom må jo folk med astma holde seg inne, sier han. Vi snakker strøm. Skitten strøm. ENØK-begrepet som ble borte i deilig-høye avgifter til staten.
Elbil må ikke bety høyere strømforbruk, påpeker han. For det er så mye strøm vi kan spare. Jobben er IT og infrastruktur. Bare ved å skru av servere om natta blir innsparingen enorm.
– Og hvis vi installerer varmepumpe hjemme kan vi vel spare ca 6.000 kroner i strøm i året. Det drifter to elbiler, det.
Av med kontrollen
Jeg kjører Gamleveien fra Glømmi mot Åneby. Nyter svinger og bakker. Per Harald kjører fra Glømmi til Nittedal kirke. Øyvind ligger hakk i hæl med Thinken sin.
På parkeringen foran kirken er det bilstille og tomt. Per Harald skrur av tracking-kontrollen. Vi spinner og skjener bortover, før han setter den kjapt på igjen.
– Den var ikke av én gang i vinter, sier han. Forklarer hvordan elmotoren åpner for finjusteringer.
Lotus Elise og Jaguar
– Vi er nok over gjennomsnittet glad i biler, sier Per Harald. Dette er den tredje roadsteren, bak en Mazda MX5 og en Toyota MR2.
– Men det var før jeg fikk barn, sier han. Barna er to og seks år.
Jeg nikker med hele meg når Per Harald nevner drømmebilen Lotus Elise. At chassiset på Tesla er et Lotus-chassis og at bilen bygges på Lotusfabrikken i England før den får batteripakka i USA, er heller ingen uting. Model S er det en Jaguar-designer som tegner.
– Og det er den vakreste bilen som finnes.
Ser spik spenna gæren ut
Bilen kan gå i 200 km/t. Det har han aldri prøvd.
– Vålerbanen har ladepunkter, frister Øyvind, og finner, helt tilfeldig, fram kartet over Zero Rally 2011. Tipper det er enda en påmeldt Tesla neste år.
Dagen etter kommer det mail fra Øyvind.
– Fikk noen runder med Teslaen i går, jeg også. Klarte ikke si nei da jeg fikk tilbudet, skriver han, og legger ved en videosnutt av journalisten. Hun gliser trill rundt. Ser spik spenna gæren ut. Lykkelig.
Og du - journalisten er ikke sponset, altså.
