Er elbileiere som andre bileiere, eller har elbilister et nærere forhold til sine biler? Forfatteren av denne kjærlighetshistorien har forsøkt å sette menneskelige ord og følelser på sitt elbilforhold.
Kjære nummer 1,
Et sju år langt forhold går mot slutten.
I alle år har jeg forsøkt å gi deg god pleie. Men i det siste har din helse vært preget av sykdom, og nå tåler du ikke stort mer. Du er på randen til sammenbrudd, og sammen venter vi motstrebende på slutten.
Før jeg traff deg, bar livet mitt preg av en omflakkende tilværelse med mer tilfeldige eventyr og korte forhold. Ja, selv etter at vi var blitt to, kunne jeg ikke dy meg. Jeg fortsatte å vende meg til andre for å dekke mine behov på områder der jeg visste at du rett og slett ikke ville strekkei til. Jeg har tidvis følt meg som en rundbrennerii , for ikke å si hallik, gjennom mitt styreforholdiii, der du ble bedratt i forbindelse med jobben.
Til tross for at du har måttet dele meg med andre, har du i alle disse årene trofast stått meg bi. Selv når jeg åpent skaffet meg en nummer to, en reserve til å utfylle deg.
Selv da jeg åpent inngikk mitt andre forhold, på grunn av mitt behov for en fast reserve, en med andre mulige bruksmåter, har du lojalt fulgt meg på min vei. Under vissheten at du hele tiden har vært førstevalget.
Noen vil nok kalle slike som deg en "nummer 2", men ikke jeg. For meg er du nummer 1 i hele mitt hjerte, og det blir tungt å ta farvel.
Vi traff hverandre sommeren 2004 da jeg søkte et forhold, og fra første stund kjente vi elektrisiteten mellom oss. Du hadde nylig, på tampen av ditt forrige forhold, gjennomgått en make-over som jeg tente på. Du omtalte det som en nødvendig overhaling etter misbrukiv fra din forrige partner. Vårt forhold ble på kort tid rimelig intenst – det gnistret mellom oss!
Jeg har gitt deg kjærlighet gjennom mye pleie, stell og gaverv. Gavene har vært en god investering for oss begge og forholdet vårt.
Det er som du mener: "Vi har alle en fortid som alltid vil være der, og den har formet oss til den vi er". Høsten 1999 inngikk du ditt første forhold. Du hadde to før meg, men før jeg traff deg hadde jeg ikke vært i noe fast forhold. Jeg hadde kun hatt min andel i noen tiltalls sporadiske partnere, for å si det sånn.
At din helse skranter er vi åpne om. Det er dog ikke første gang plagene dine holder på å ta livet deg.
Det sies at "lever vi lenge nok, vil vi alle en dag dø av kreft". I livet ditt har du vært uheldig. Allerede i ung alder, før du traff meg, ble du rammet av kreft som naturlig svekket din energibærende evne. Siden har du grunnet genetisk svakhet slitt med både hode og hjerte.
Gode krefter har stilt opp for din helse og holdt deg i live, noe som har gitt oss mange gode minner sammen.
Sist vinter var tøff for deg, min kjære. Med nød og neppe fikk vi deg inn på intensiven for behandling av infarktvi, og heldigvis gikk det bra den gangen. Dessverre varte det ikke lenge før sykdom rammet deg på nytt. Du fikk et lengre opphold på hospitalet og påfølgende rehabilitering.
Gleden ble stor da du i april ble skrevet ut; vi så for oss fredelige måneder gjennom sommeren. Men det ble kortvarig, for i en fryktelig hendelse på en av turene våre holdt alt virkelig på å gå galtvii. Hjernen din fikk seg en uopprettelig skade, og nok en gang ble du innlagt. Jeg var overbevist om at dette var slutten, og at jeg ikke ville se deg igjen. Men du reiste deg igjen. Nok en gang overvant du døden takket være din gode helseforsikring og dine gode hjelpere. Du kjempet deg tilbake!
Heller ikke denne gangen skulle din helse vare lenge. Ulykkesfugl som du har vært i dine senere år, fikk du et nytt infarkt, og det bar rett inn på intensiven hvor du gjennomgikk en akutt hjertetransplantasjonviii, som følge av tidligere feilbehandling. Du kom deg raskt, og de siste åtte månedene har vi vært heldige og hatt det fint i lag.
I den siste tiden har jeg vært alvorlig bekymret for din skrantende helse. Jeg har ikke tatt det opp med deg, men stilltiende skjønner vi det begge to. Jeg ser livet ditt ebbe ut, med alvorlig leddgiktix og hofteproblemerx som etter planen skulle rettes, men nå er du for svak.
Et liv uten deg blir tungt, og det vil gi meg tøffe økonomiske utfordringer. Jeg holder meg nå ved din side, vel vitende om at kreften gradvis tømmer deg for energi.
Min kjære elbil, du har gitt meg så mye, og jeg vil være deg evig takknemlig for de årene vi har hatt i lag. Du har, når kreften har tatt livet av dine batterier, gjort din nytte her på jorda. I det minste i din nåværende form. Organtransplantasjon av dine friske deler er noe vi har tatt stilling til. Det som kan brukes fra deg, skal som livsforlengende behandling komme andre i tilsvarende situasjon til nytte.
Uansett; jeg vil sitte igjen med et fossil av en bilslektning, og et langt dyrere og miljøuvennlig bilforhold en periode nå. Før jeg igjen går inn i et elektrisk forhold. Kan hende ventetiden fører meg tilbake til omflakkende og sporadiske forhold som andelseier i Bilkollektivet.
Men før så skjer, skal vi prøve å nyte den korte tiden vi har igjen sammen fram til forsikringsforfallet!
«Eg ser at du e trøtt, men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg.
Du må gå de sjøl, men eg vil gå de med deg, eg vil gå de med deg
Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje grina, alle tårene for deg
Du må grina de sjøl, men eg vil grina med deg, eg vil grina med deg
Eg ser du vil gi opp, men eg kan ikkje leva livet for deg
Du må leva det sjøl, men eg vil leva med deg, eg vil leva med deg
Ser at du er redd, men eg kan ikkje gå i døden for deg.
Du må smaka han sjøl, men eg gjer død til liv for deg.
Eg gjer død til liv for deg Eg gjer død til liv for deg»
Fotnoter
i Ditt energisenter var rett og slett for dårlig
ii Benytter meg av andre
iii Mitt styreverv i Bilkollektivet
iv Din første eier forsto ikke at ditt energisenter ikke tålte påfyll av energi
v Eks nye dekk
vi Utslitte kullbørster i motoren
vii I en kollisjon på motorveien
viii Ny motor
ix Skjevslitte bremser
x Bærekulene dine
