Har prosjektet Grønn Bil fått til noe ifjor? Hva vil de lykkes med i år? Og mer overraskende, kan det stemme at de har mista trua på de reine elbilene?
Høsten 2009 kom Grønn Bil som et friskt pust inn i elbilmiljøet. Grønn Bil er et prosjekt eid av Energi Norge, hovedsaklig finansiert av Transnova og med Kommunenes Sentralforbund, Zero, Transnova og Energi Norge i styringsgruppa. Fra prosjektets morgen har Ole Henrik Hannisdahl, med bakgrunn som KPMG-konsulent, vært motoren/gearkassa/batteriene/hjula i prosjektet. Sist høst ble også Gabriel Wergeland, styremedlem i Elbilforeningen, leid inn for å styrke arbeidet.
Alle som har møtt Ole Henrik, blir imponert over entusiasmen, kunnskapsnivået og talestrømmen. Han virker å elske å holde presentasjoner – og han gjør det godt. Vi er ikke reint lite imponerte over hvor mye han raskt har lært seg om elbil og sånn. Rart med ungdommen, gitt.
Akkurat nå har Grønn Bil levert en årsrapport for 2010. Helt åpen for oss alle. Den gir et godt uttrykk for det høye aktivitetsnivået og bredden i arbeidet. Riktignok har det i begynnelsen av dette året vært litt stille. Da har Ole Henrik hatt pappapermisjon. Nå er det igjen full spiker, og vi tar en telefon til Ole Henrik for å bremse han litt i arbeidet.
Vi forteller at vi gjerne vil intervjue Ole Henrik til elbil.no om Grønn Bil. Ole Henriks umiddelbare reaksjon:
- Skal du intervjue meg? Skrive ned det vi snakker om?
For enkelte kan dette høres ut som en pussig reaksjon. Men det er bare å innrømme, Ole Henrik og undertegnede er begge noen skikkelige sladrehanker i elbilmiljøet, og det er godt at ikke alt refereres. Ole Henriks undring er derfor helt forståelig, og vi understreker at – ja, denne gang skal vi skrive ned svarene. Vi har bare fire enkle spørsmål til Grønn Bil slik at årsrapporten kan få litt oppmerksomhet.
Hva er du mest fornøyd med av det Grønn Bil fikk til i 2010?
- Hmmm, det er ikke sånn uten videre så lett å si. Tror jeg må se litt på rapporten... Jo, hva vi lyktes med i 2010, så synes jeg først og fremst det at vi har klart å etablere oss som en nyttig aktør. Det er ikke Grønn Bils resultater som er viktigst. Vi er her for å få et marked til å fungere og for å gjøre andre gode. Det gjelder slike som energibransjen, bilindustrien, kommuner og andre flåteeiere. Vi har besøkt hele 40 kommuner, det er jeg godt fornøyd med. Bl.a. bidro vi til at Sandefjord kjøpte 10 Thinker. Dessuten synes jeg vi har vært flinke til å etablere oss som et referansegrunnlag for media. Men ingenting er utlukkende gjort aleine, vi er én aktør blant mange andre – og i sum er vi alle en god pådriver.
Hva ønsker du å lykkes med i 2011?
- Vi ønsker å få enda flere til å kjøpe elbil på riktig grunnlag. Slik at de kan glede seg over å ha gjort dette valget. Skaper vi suksesshistorier, har vi lykkes. Dessuten ønsker vi å bidra til å finne gode forretningsmodeller for infrastrukturutbygging og få fortgang i den. Vi glemmer heller ikke at vi ønsker oss flere elbilleverandører inn på det norske markedet.
Sånn sett utenfra er det imponerende hvor brede Grønn Bil er i aktivitetene deres. Hvor setter dere grensene for hva dere skal gjøre?
- Vi har et overordna mål som er 200.000 ladbare biler i 2020 i Norge. Men hvis alt som da må gjøres skal inn i prosjektet, må vi være et par hundre mann. Det vi bruker flest timer på er å hjelpe flåteeiere, offentlige og private, til å se potensialet og behovet for ladbare biler. Det vi ikke gjør, er å engasjere oss dere andre er bedre. F.eks. er vi ikke en lobbyorganisasjon, ei heller en forbrukerforening.
Utfordringen vår er at vi er et prosjekt med et overordna, langsiktig mål. Men vi har en visjon: «Grønn Bil skal muliggjøre visjonen om nullutslipp fra veitransporten innen 2050 ved å gjøre Norge til verdensleder innen elektrifisering av veitransporten frem mot 2020».
Utvilsomt vakkert og ambisiøst, må vi si. Men vi har en liten problemstilling som vi oppdaga da vi skumma gjennom årsrapporten din. Det virker som Grønn Bil ikke har tro på den reine elbilen, den bare med batterier, som en langsiktig løsning? Dere spår at det om noen år rett og slett går nedover med elbilsalget. I 2020 tror Grønn Bil det vil selges under halvparten så mange elbiler som i 2015?
- Her har jeg flere forklaringer. For det første er det kun en lek med tall. Slik markedet utvikler seg, er det kun mulig å forutsi utviklingen to år fram i tid. Bare så det er sagt, ikke ta dette for alvorlig.
Men vi skal ikke glemme Norges demografi. Vi bor spredt, det er spesielle forhold og mange langturer og ofte mye last i bilene. Derfor er Norge fylt av stasjonsvogner. Et segment hvor vi tror den ladbare hybriden kan ta store andeler, mens elbilen ikke vil egne seg, ihvertfall ikke fram til 2020.
Med en hybridløsning kan bil nummer 1 også være ladbar. En rolle elbilen ikke kan fylle. Det er også grenser for hvor mange bil nummer 2 som finnes. Der tror vi elbilen gradvis metter markedet rundt 2015. Men det betyr ikke at elbilen er endelig ute av markedet. Elbilen er den langsiktige løsningen. Men rundt 2020 vil den være relativt svak mot den ladbare hybriden.
Før 2020 forventer vi intet kvantesprang i batteriteknologien. Det vil bli mer eller mindre hva vi har idag, ikke vesentlig energitettere batterier, men prisen vil synke med volum. Vi drømmer at det en gang etter 2020 skjer noe magisk med batteriene, og elbilene vil ta over markedet innen 2050.
Men så det er sagt, vi vil bare være happy om elbiler kontinuerlig har et stigende salg. Det kan godt hende vi tar feil. Hva som er helt sikkert, er at virkeligheten verken vil bli som scenarioene til Grønn Bil eller Norstart. Vi begge gjør ikke annet enn å avgi en indikasjon på hva vi tror vil skje, avslutter prosjektleder Ole Henrik Hannisdahl i Grønn Bil.
Grafen viser to scenarioer for årlig salg av elbiler fram til 2020. Den røde linja er Grønn Bil som akkumulert ender på en bestand på knappe 70.000 elbiler i 2020. Den blå linja er Norstarts idé om hvordan vi kan ha 100.000 elbiler i 2020. Det vi tror myndighetene må investere 10 milliarder kroner i for å oppnå.
Kun en lek med tall?
OK, Grønn Bil uskyldiggjør scenarioet sitt som en «lek med tall». Men slike oppsett er med på å skape forventninger til framtida – og forme politikken. Hva er ellers vitsen med å lage scenarioer, hvis det ikke skal ligge til grunn for politiske valg?
Elbilforeningen fremmer også ladbare hybrider. Men vi spør oss selv litt om hva dette egentlig er? Skal det stilles minimumskrav til reell elektrisk kjørelengde? Skal du selv kunne velge når du kjører elektrisk? Hvor energieffektiv blir en slik hybridløsning? Hvilke incitamenter trenger dem for å lykkes i markedet? Og så videre. Vi utreder nå hva vi skal fremme politisk.
Det Elbilforeningen helt sikkert er enig med seg selv om, er at intet som gjøres for de ladbare (delvis elektriske) hybridene, skal skvise potensialet til den helelektriske elbilen. Vi blir ikke muntre av å se gjetningene til Grønn Bil. Vår idé er at elbilen skal vokse og vokse, ikke så raskt i starten, men betydelig etterhvert som ulike faktorer gjør at fler og fler aksepterer svakheten dens: rekkevidden. Elbilteknologien blir bedre, myndighetene dytter på, produsentene får prisen ned fordi volumet øker, konkurrende teknologi blir dyrere fordi forurensende utslipp må reduseres, samt at olja blir en knappere ressurs og mye mer kostbar.
Samtidig som alt dette skjer, tror vi på en bevisstgjøring av folk. Hver og en av oss skjønner bedre hva vi trenger av transportmiddel, og vi tar mer ansvar for både samfunnet og miljøet rundt oss. Det blir neppe noen røykelov mot den gamle, forurensende bilen, men bruksbegrensninger vil komme. F.eks. la EU-kommisjonen for to dager siden fram en handlingsplan hvor det foreslås forbud i 2050 mot bensin- og dieselbiler i byene.
Grafen ovenfor viser at Norstart og Grønn Bil gjetter forskjellig på hvordan den nære elbilframtida vil bli. Om Norstart ikke tror elbilen skal vokse inn i himmelen, så skal ihvertfall markedsandelen øke så jamt og trutt at den etterhvert på selvstendig grunnlag blir konkurransedyktig i markedet. Slik at myndighetene ikke i det lange løp like kraftig må stimulere bruken av elbil. Derfor skal Elbilforeningen gjøre sitt ytterste for at 2015 ikke blir elbilens toppår. Elbilen bør ikke ha en forventa salgskurve som viser at produktet er på vei til å bli utdatert i løpet av tiåret. Hvis det er en reell trussel, skal må samfunnet ha en aktiv politikk som motvirker det.
Brann i elbilleiren?
Vi er gode venner da, Grønn Bil og Elbilforeningen. Ihvertfall fram til 2015 hvor vi håper at Grønn Bil skal ha mer rett enn oss i gjetningene. Deretter velger Norstart å tro at Norge er så elbilmodent, infrastrukturen med hurtiglading så god, og vi nordmann har et så sterkt ønske om å kjøre fullstendig nullutslipp, at de ladbare hybridene stjeler markedsandeler fra de mer grisete kjøretøyene – ikke dem som sprer luft og kjærlighet.
Grønn Bil ønsker sikkert også det samme. Neida, det er ingen stor brudulje i elbildammen. Bare regnemestere som har lagt fram litt ulike idéer og gjetninger, og som kan være skjønt enige om at det nærmest er umulig å spå hvordan markedet for ladbare kjøretøy er om tre år.
Egentlig litt kjedelig.
