Vi har plukka opp litt salgstall verden rundt. Kan nok virke som litt dyster lesing for oss som er bortskjemte med farten i det norske elbilsalget.
Vi har tidligere beskrevet det norske elbilsalget i 1.halvår. Måned etter måned er det like morsomt å rapportere om forventninger som innfris. Men ser vi litt utover landegrensene, og det må vi jo, blir det gode humøret utfordra. Ja, nå er den største trusselen mot elbilsuksess i Norge det manglende internasjonale gjennombruddet.
Europa
AID har en tabell for nyregistrerte, ladbare personbiler i Vest-Europa. Dette omfatter «trillingene», Nissan LEAF, Opel Ampera, Renault Fluence pluss en del andre elbiler. I kolonnen med røde streker rundt er det akkumulerte salget pr land etter at 1.halvår er over. Tabellen viser også hvilken markedsandel ladbare personbiler har av det totale personbilsalget.
En bil som mangler på statistikken er el-varebilen Renault Kangoo Z.E. I 1.halvår ble det registrert 2.215 av den. Et betydelig antall i tillegg til de 10.913 personbilene. Mange av varebilene antar vi er en del av den dealen på 10.000 Kangoo Z.E. Renault har med den franske posten.
Holder vi oss til personbilene, er markedsandelen 0,17% eller 17 promille. Hva ser best ut? 17 i promille er ihvertfall mye
Men med unntak av Norge på 2,59% er det bare småtteri av markedsandeler. De fire store landene Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia presterer svært beskjedne 0,04% til 0,22%.
Vi har også noen detaljer bak salget i de forskjellige landene:
Frankrike har kommet på topp takket være leveransen til bildelingsordningen Autolib i Paris. Der er det levert knappe 1.400 av Bluecar (60% av totalen), en elbil som foreløpig bare er forbeholdt denne bildelingen. I juni var knapt noen av dem, derfor var ikke salget mer enn 112 ladbare biler. Nest mest selgende er LEAF med 239 biler på 6 måneder. Mia Electric er antagelig nummer 3. Mens de store franske produsentene Peugeot, Citroën og Renault klarer så vidt å komme over 100 av hver av sine personelbiler. Det er lettere sjokkerende. €5.000 pr bil i støtte ser ikke ut til å være nok. Nå øker regjeringen den til €7.000.- Nederlands forholdsvis gode resultat skal i all hovedsak, nesten 75%, skyldes siste måneders storleveranser av Opela Ampera til flåter. Eksempelvis var i juni de to mestselgende elbilene C-ZERO og Nissan LEAF med henholdsvis 27 og 26.
- De tyske tallene preges også av at salget av Opel Ampera er igang. Dessuten at det slippes flere testflåter av elbiler på veien fra tyske bilprodusenter (forsåvidt godt nytt!). Private kjøpere av elbiler utgjør kun 5% av registreringene. Det er 100 elbiler på et halvt år.
- I Storbritannia er humøret litt stigende. Der har i det minste søknadene om £5.000 i støtte til kjøp, økt med 20% i år.
Ikke alle land er helt begredelige. Danmark er på 3.plass i markedsandel med 0,34%. Vi tror fortsatt at våre danske venner snart får det til å løsne skikkelig. For 39 elbiler i juni måned er ikke all verden. Våre svenske venner som i januar innførte Supermiljöbilspremie, er vesentlig svakere. Foreløpig er det f.eks. solgt 51 Nissan LEAF og 49 Opel Ampera.
Det er pussig å se at Italia, et land som har vært langt framme i elbilfronten, ikke presterer bedre. Elbilforeningen har tidligere vært der på en inspirerende og lærerik studietur.
I Europa er det to land som har satsa på å bygge ut en landsomfattende infrastruktur for normal- og hurtiglading. Vi finner dem helt mot bunn av lista, både i antall solgte biler og markedsandel. I Irland og Portugal er det ikke mer enn henholdvis 62 og 33 nye elbiler i 1.halvår. Nei, infrastruktur er nok ikke alt. Det må massive økonomiske og praktiske insentiver for å få markedet til å prøve ut elbil. Det er også hva som i alle internasjonale medier gjengis som «lessons to learn» fra Norge.
Renault har lagd en liten graf for å få opp humøret. Den viser at det europeiske «Z.E.-segmentet», tilsvarende elbiler, har økt kraftig det siste året. Vel, for å få til det har de tatt med sin Twizy (firehjuls motorsykkel) nå, men sett bortifra tidligere lignende kjøretøy. Da ser det mye hyggeligere ut på denne måten. Så la oss trøste oss litt med den.
Twizy har på kort tid solgt i imponerende 4.474 eksemplarer og i følge Renault mestselgende kjøretøy i det europeiske «Z.E.-segmentet». I 1.halvår er Kangoo på 2.plass med 2.215, Nissan LEAF 1.918, Bluecar 1.381, Renault Fluence Z.E. 822, Peugeot iOn 734, C-ZERO 547 og elektrisk versjon av Smart med 122. Som rene elbilfantaster tar ikke Renault med ladbare hybrider som Opel Ampera / Chevy Volt. Fra hva vi kan se, er europasalget 1.halvår totalt 3.058 av disse. Opel Ampera er med sine 2.858, hvorav ca halvparten i Nederland, sånn sett den mest solgte ladbare personbilen i Europa.
Konklusjon: Norge er en ensom elbilsvale i Europa. Og som vi veit, en svale gjør ingen sommer. Fortsatt er det vinter i elbil-Europa, for å være litt lyrisk.
USA
Slaget om det amerikanske ladbare markedet har stått mellom Nissan LEAF og Opel Ampera. I 2011 var det definitivt LEAF som var mest suksessfull. Det har snudd nå.
I løpet av årets 7 første måneder er det solgt 10.666 Chevrolet Volt. Etter en liten reorganisering av produksjonen i våres, triller det jevnlig ut knappe 2.000 Volt pr måned. Det politiske bråket rundt Obamas satsing på elektrifisering ser nå ut til å kunne hjelpe General Motors. Av og til er det godt å ha fiender for å få oppmerksomhet om et produkt.
Nissan har derimot et synkende salg. Etter 7 måneder er det solgt 3.543 LEAF i USA, noe som er 26% lavere enn i 2011 på samme tid. Målet for 2012 har vært et salg på 20.000, en dobling fra fjoråret. Men for å få til dette, har Nissan presisert at det gjelder «fiscal year 2012». Det ender 31.mars 2013. Carlos Ghosn har sagt at amerikansk produksjon i Smyrna skal booste salget. Kanskje amerikanske kjøpere sitter litt på gjerdet i påvente av en ny og forbedra 2013-modell som de muligens tror vil bli rimeligere på grunn av lavere produksjonskostnader i USA? Samtidig har det vært en del klaging fra noen LEAF-eiere som opplever at batterienes kapasitet altfor raskt reduseres. Noe som ser ut til å kunne være knytta til biler som brukes i Arizona, der det er ekstremt varmt. Men klart, slike historier skaper usikkerhet.
Det virker som ladbare hybrider er mer velkomne enn reine elbiler i USA. Toyota har også fått litt fart i salget av sin ladbare Prius. Knappe 700 leveres i måneden, nå totalt litt over 5.000 så langt i år. Derimot strever Ford med sin Focus Electric. Salget de siste to månedene var 38 og 89. Men de skal ha produsert 763 så langt, så noen flere er nok på vei ut i markedet. Ei heller har i-MiEV fått føle suksessens beruselse, den trilla det ut 33 stk av i både juni og juli.
Tesla deler ikke salgstallene sine på samme måte som de andre produsentene. Men først ble det bygd 50 stk Model S hvorav 29 gikk til kunder. Nå påstår Tesla å ha 12.200 kjøpere over hele verden som har innbetalt et depositum for Model S. Produksjonstempoet pt skal være 10 i uka, raskt på vei opp i 50, med et mål om å å ut 5.000 Model S i løpet av 2012. Så på denne fabrikken blir det travelt framover.
I sum framstår amerikanerne nå som mer optimistiske for utviklingen i «plug-in-markedet». Det forventes at totaltsalget skal dobles fra 2011 og havne rundt 35.000 ladbare biler.
Australia
Kina og Japan har vi ingen tall for. Derimot kan kontinentet Australia melde at det kun er solgt 18 elbiler til forbrukere i år og 45 i næring. Salget domineres av 51 LEAF mot 12 i-MiEV. Nei, elbilsola skinner heller ikke på andre siden av kloden. Ikke så overraskende med en pris godt over 300.000 kroner og ingen insentiver.
Hva skjer?
Det veit vi knapt, men bekymringsrynkene melder seg på pannebrasken.
Mitsubishi holder det gående med sin moderate produksjon som utover den norske suksessen skal ha ganske grei avsetning i Japan. Siden 2009 har Mitsubishi produsert ca 28.000 i-MiEV-varianter.
Imidlertid er det illevarslende å lese at Mitsubishi nå stopper leveringene til de to andre «trillingene». Peugot ønsker ikke flere av sine iOn eller Citroën av C-ZERO. Opprinnelig var det en leveranseavtale med ei ramme på 100.000 elbiler. Så langt i år har begge de franske modellene solgt under 1.000 biler hver. Noe vi nå også får merke i Norge. Europalageret virker å ha mange hyllevarmere som blir tilbudt til stadig bedre og bedre betingelser i det eneste europeiske markedet som har vist seg virkelig lovende for elbil. Norge.
Foreløpig har Nissan kun hatt produksjon av LEAF i Japan. Men batterifabrikk og bilproduksjon er planlagt både i USA og i England. Dette skal være delvis igang, må vi tro. Enten må Nissan ha tonnevis med is i magen, eller så må stressnivået være ekstremt høyt hos dem. Fallende salg i USA og et europasalg på under 2.000 i 1.halvår, hvorav Norge utgjør 56%, kan da ikke bidra til at det blir så mange bløtkaker på kontoret? Som det et sted sarkastisk ble skrevet, Frankrikes junisalg av LEAF på 15 biler er utklassa 2 mot 1 av Ferraris salg av luksusbiler. Vi skal ikke spekulere for mye i hva Nissan – den selverklærte elbilpionéren – kommer til å gjøre framover. Men normalt er bilindustrien temmelig følsom for retningen vinden blåser. Og sjefen Carlos Ghosn er en mann med handlekraft og vilje til å ta beslutninger. La oss virkelig håpe at de går i elbilens favør.
Glem heller ikke at elbilproduksjon handler like mye om batteriproduksjon. Så det er ikke bare kjøretøyenes produksjonslinjer som kan stoppe opp. Men også store investeringer i batterifabrikker kan settes på hold. Den europeiske finanskrisa er mildest talt et klimaproblem for nye investeringer – eller innføring av gunstige betingelser og støtte til elbilsatsing. Det er trist, veldig trist, akkurat nå.
Vi venter på mange nye modeller fra andre aktører i bilbransjen. Alle har en elbil eller to i framtidsporteføljen. Men vil de tørre å lansere den nå eller ligge på været for å se hvordan markedet utvikler seg? Ryktene løper om dette. Men så langt er de fortløpende blitt avkrefta. Blant annet at BMW skulle sette elbilsatsingen på hold. La oss heller håpe at tyskerne er så selvbevisste at de skal vise resten av verden at - ja vi får det til!
Hah - hvorfor gi opp!
OK, nå er vi ferdige med å bekymre oss. Elbilentusiaster har vært i dype bølgedaler og på høye topper tidligere. Dette er ikke uvant – og vi har opplevd at det har gått skeis. Men aldri har det vært satsa så massivt fra bilindustrien som nå. Så da både må de få det til bedre enn før – og de vil få det til. Det er bare tida som trekker ut.
I Norge kan vi ikke gjøre annet enn å fortsette ufortrødent med å være den store elbilsola i verden. Til inspirasjon og motivasjon for alle land som så gjerne vil, men ikke får det til. Sjøl lykkes vi takket være høye avgifter på fossilbiler, generøse betingelser for elbiler og tålmodige og kloke politikere. Men ikke minst fordi at vi har et marked og forbrukere som over lang tid har modnet elbilbevisstheten sin. Et forsprang på noen år. Så må vi tålmodig vente på at det samme skal skje i de store markedene.
